Kjønn, roller og autoritet.

I alle samfunn der kjønnssegregering, eller regulering mellom kjønnene, eksisterer, er det store forskjeller på hvordan kjønnssegregeringen praktiseres og om det i det hele tatt praktiseres. Mange nordmenn ser på kvinnelige muslimer som svartkledde, tildekkede kvinner, som er undertrykt av sine menn, men denne steriotypien går begge veier, i en landsby i Pakistan visste mennene akkurat hvordan norske kvinner var, de hadde da sett vestlige pornofilmer. Arbeidsdelingen mellom kjønnene er også en del av kjønnssegregering. Tradisjonelt har den muslimske kvinnens verden vært i hjemmet, mens mennenes oppgave var å delta i det offentlige liv.

I Norge er ikke atskillelsen mellom kjønnene så stor blant muslimer som i mange av landene de kommer fra, men likevel er det mange som praktiserer former for avstand mellom kjønnene både privat og offentlig. det er for eksempel veldig viktig for noen muslimer at forskjellige tjenestefolk er av det samme kjønn som dem selv. Som for eksempel lærere, tolker, leger og sosionomer. Menn har generelt høyere status og mer autoritet enn kvinner, og sammen utfyller de hverandre ved å utføre ulike oppgaver.

Når foreldre ikke kan lese, skrive eller snakke på sitt nye språk, blir ofte barna deres personlige tolk og lærer. På den måten svekkes barnas respekt for sine foreldre. I tidligere tider var familien, spesielt sønner og døtre, av avgjørende betydning fo de eldres liv når de ikke lenger kunne ta vare på seg selv. En utbredt holdning blant innvandrere er at nordmenn ikke lenger tar seg særlig godt av sine eldre, blandt annet ved å sende dem på sykehjem eller lar dem bo alene.

Kjønn, roller og autoritet er altså veldig forskjellig fra land til land og fra religion til religion.