tirsdag 7. oktober 2008

Vi vil noe med det vi sier

Oppgaver:

Oppgave 1
Hvilken språkfunksjon er mest framtredende når vi:

forklarer noe:
Når vi skal forklare noe er det absolutt den informative funksjonen som er viktigst.
ber om unnskyldning:
Når vi ber om unnskyldning bruker vi i grunn både ekspressiv og apellativ funksjon fordi det både forteller noe om oss selv og vi skal prøve å påvirke den vi unnskylder oss til.
hilser:
Det at vi hilser når vi møter kjente eller ukjente mennesker bruker vi en ekspressiv funksjon fordi det forteller noe om oss selv, men det kan også være en appelativ funksjon fordi det kan påvirke de vi hilser til, det kan få oss og dem til å komme i bedre humør for eksempel.
leser opp værmeldingen på radio:
Når vi leser opp værmeldingen på radio bruker vi en informativ funksjon fordi vi sier noe om virkeligheten.
gratulerer med dagen:
Når vi gratulerer noen med dagen bruker vi ekspressiv funksjon fordi det sier noe om oss selv.
jubler eller stønner over eksamensresultatene:
Vi bruker nok den ekspressive funksjonen her, fordi vi viser hva vi føler og tenker om resultatene vi har fått.
beskriver et hus:
Beskrivelse av et hus kan være alle de tre språkfunksjonene synes jeg. Informativ hvis vi beskriver huset ut i fra det vi ser, ekspressiv hvis vi beskriver det vi selv synes om huset og appellativ hvis vi skal pråve å selge huset.
overtaler noen til å bli med på kino:
Her ville jeg brukt den appelative språkfunksjonen fordi målet er å påvirke personen, slik at han eller hun får lyst til å se filmen.
klager på maten:
Hvis vi klager på den maten vi har fått for eksempel på en restaurant bruker vi ekspressiv funksjon til å forklare hva vi synes er dårlig med maten. Kanskje prøver vi å overtale kelneren til å bli enig så derfor kan det hende vi bruker appellativ funksjon i tillegg.
banner:
Når vi banner bruker vi ekspressiv funksjon fordi det uttrykker hva vi føler.
småprater om været:
Her synes jeg også at man kan få med alle de tre språkfunksjonene.
spør noen om hjelp:
Når vi spør noen om hjelp til noe bruker vi ekspressiv og appellativ funksjon, ekspressiv fordi det sier noe om oss at vi innrømmer at vi trenger hjelp og appellativ fordi vi skal prøve å overtale den andre personen til å hjelpe oss.

Oppgave 2
Hvilke språkfunksjoner er dominerende i tekstutdragene nedenfor?
Tekst 1
Bergans skolesekker er to ganger testvinnere i Forbrukerrapporten. Skolesekken for barn og ungdom i farta. Like god tur- og sykkelsekk som skolesekk. Bergans of Norway.
Denne teksten er absolutt dominert av den appellative språkfunksjonen fordi de reklamerer for bergans skolesekker.
Tekst 2
Herlige Harry! Det begynner tilforlatelig, men dét varer ikke lenge. Etter at husslaven Noldus har gjort sin entré i "Harry Potter og mysteriekammeret", er åpenbart ingen krok trygg, og denne spenningen varer helt til filmens aller siste minutt takket være en god blanding av klassisk eventyrfortelling og drivende action. Mode Steinkjer, Dagsavisen.
Denne teksten er både informativ fodi den forteller litt om hva Harry Potter handler om og appellativ fordi den prøver å reklamere for filmen eller boka.
Tekst 3
På 1600-tallet prøvde styresmaktene å hindre at folk hadde seksuelt samliv før ekteskapet, blant annet fordi det ikke fantes noe hjelpeapparat for ugifte mødre. Ikke engang trolovede hadde lov til å "søke seng" med hverandre før de var gift. De som forbrøt seg, skulle straffes, både ved at de fikk formaning av presten, og ved at de ble dømt til å betale bøter til kongen. Men de som giftet seg, slapp unna med en sterkt redusert bot. De fleste valgte denne løsningen når kvinnen ble gravid. Fra Spor i tid. Norge før 1850 av Tønnesson (red.)
Jeg vil si at denne teksten er informativ fordi den forklarer noe om virkeligheten. Om hvordan det var på 1600-tallet med at folk ikke hadde lov til å ha sex før ekteskapet og hvis de gjorde det ble de straffet.
Tekst 4
– Neimen hei, er det deg? – Nei, hallo, skal du til byen, du også?– Ja, du vet, en må komme seg ut litt, vet du.– Ja, det er rart – det blir mye stillesitting.– Ja, det er rart med det.– Også så fint vær vi har fått!– Ja, har du sett. Men det var ikke så gær'nt i går heller.– Nei, det har i grunnen vært ganske bra, bortsett fra her om dagen da.– Ja, men det er nå godt med litt regn av og til også.– (...) Fra en petit av Louis Jacoby
Denne teksten har en sosial funksjon, det er jo rett og slett en samtale mellom personer.
Oppgave 3
Skriv tre korte tekster om emnet pølse i lompe. Den første teksten skal være informativ, den andre ekspressiv og den tredje skal være appellativ.
Informativ:
Pølse i lompe er norsk tradisjonsmat. Grillpølse eller wienerpølse blir rullet inn i en lompe, som er et flatt, mykt bakverk som er laget av poteter. Det finnes utrolig mye tilbehør man kan ha på pølsa, noen liker å bare ha ketchup på mens andre har på hele pakka, sennep, ketchup, stekt eller rå løk, og mye mer... Dette er populær festmat, særlig blant barn.
Ekspressiv:
Jeg digger pølse i lompe, det er det beste som fins i hele verden. Kunne spist det til frokost lunsj og middag:) eller?
Appellativ:
På narvesen har de nå et tilbud på pølse i lompe, bare 50 kr for en! Et utrolig godt tilbud, som du ikke kan avslå. Bare en ting å gjøre da folkens "LØP OG KJØP"!

onsdag 17. september 2008

Feministisk Koran-tolkning

Det radikale hos disse islamske feministene er at de ikke hevder at tolkninger av en del vers vedrørende kvinnespørsmål er feilaktige, men at disse verkene ikke kan brukes. Denne oppgaven var litt vanskelig, jeg finner ikke noe mer jeg kan skrive. :)

tirsdag 16. september 2008

Loppis-klær til barn


Flere og flere har begynt å skaffe brukte klær til sine barn, enten fra bruktbutikker eller klær de selv brukte da de var små. Mange synes dette er koselig, det bringer dem kanskje minner fra sine egne barndomsår.

- Det som er fint for barn, er at de kan lære at man kan bruke ting om igjen, og at alt ikke trenger å være nytt og dyrt. Man kan også finne helt unike ting som ingen har. Står det i artikkelen Populært å kle opp barn med loppis-klær i VG. Det er selvfølgelig billigere og kjøpe brukte klær enn nye, men det er også bra for miljøet. Det er også mange ungdommer som bruker nedarvede klær eller brukte klær fra for eksempel fretex.

Det er mange som har kommentert denne artikkelen og de har forskjellige syn og meninger om saken. Noen mener at det er mye bedre å kjøpe nye klær, at det finnes miljøvennelige klær og klær som ikke er laget av barn. Mens andre bare har positive tilbakemeldinger til artikkelen.
Jeg persolig synes det er helt greit å gå i klær som har vært brukt av andre. Det er jo i grunn det samme som det å arve klær fra eldre søsken. Klærne man kan få kjøpt på fretex og andre bruktbutikker er kanskje litt slitt og kanskje ikke helt moderne, men de er jo vasket. På en av kommentarene sto det at det var ekkelt å bruke klær som andre, kanskje syke mennesker har hatt på seg. Men det synes jeg er bare tull! Flere burde absolutt bruke brukte klær.

mandag 15. september 2008

Superforeldre

Det å få barn i ung alder viser seg absolutt å være in i det moderne samfunnet vi lever i og media har mye av skylden for det presset dette kan føre med seg. Vi kan stadig vekk lese i blader om kjendiser som er gravide og hvordan de håndterer det. Gjør som Christina Aguilera kjøp denne vognen, eller disse barneklærne, kan det for eksempel stå. Du leser dette i ett eller annet blad og tenker kanskje, den vognen MÅ jeg bare ha, vil jo ikke være helt ut heller! Flere og flere foreldre gjør nettopp dette, kjøper kjente merkevarer uten tanke på pris. Produsentene har lagt merke til denne utviklingen og du kan nå få kjøpt designer klær til barn som er like foreldrenes. Alle foreldre vil det beste for sine barn, men når det kommer til kjendis barn skal de også få det dyreste og det mest moderne. Dette er for så vidt en helt natulig ting, ettersom kjendiser har mer penger å bruke og det er viktig for dem at de står fram som superforeldre. Men er dette en positiv utvikling? Ikke vet jeg, men jeg kan tenke meg hvor bortskjemte noen kjendis barn må bli. Det at barna blir satt i fokus, ved at de blir tatt bilder av og skrevet om i blader synes jeg er en negativ ting. Tenk hvor utrolig slitsomt det må være! De får ikke den friheten andre barn får til å rett og slett være barn. Det er også en del barn som vokser opp rundt dop og alkohol, og det er absolutt ikke bra. Det er selvfølgelig ikke alle kjendiser som passer til å være foreldre. Noen passer perfekt inn i rollen, Brad Pitt og Angelina Jolie er eksempler på slike foreldre, mens andre kjendiser, som Britney Spears er kanskje ikke modne nok eller er kanskje ikke i stand til å ha ansvaret for et annet menneske. Britney Spears har hatt det utrolig vanskelig de siste årene, og vi har hørt om flere episoder som har ført til at hun kanskje ikke akkurat minner om en kjærlig mamma, men det betyr selvfølgelig ikke at hun ikke er glad i barna sine. Det å ha barn tar opp mye av foreldrenes tid og ressurser enten de er kjendiser eller ikke, men det å oppdra barn i Hollywood er nok ganske krevende, med journalister og fotografer luskende bak hver busk og rundt hvert hjørne.

Jakten på lykken

I grunn er det ingenting som skiller dem som emigrerte til USA fra Norge for over 100 år siden og dem som i dag emigrerer til Vesten. Fra 1825 til 1925 forlot ca. 800.000 nordmenn Norge til fordel for Amerika, og hva var grunnen til dette? Årsakene til utvandringen fra Norge var stort sett de samme som fra andre europeiske land og kan deles inn på forskjellige måter. Det fantes forhold i Norge som presset folk vekk, men det var også forhold i Amerika som virket lokkende for folk. Folketallet i Norge hadde økt voldsomt i Norge på denne tiden og derfor ble det manko på mat og arbeidsplasser. De som i dag emigrerer til Vesten, gjør det delvis av samme grunn som nordmennene for 100 år siden. I tillegg kan krig, naturkatastrofer eller familiegjenforening være årsaker til at folk emigrerer til et annet land. Men det vi ser i begge tilfeller er at de reiser fra hjemlandet sitt på jakt etter lykke, på leting etter en bedre hverdag og fremtid.



mandag 8. september 2008

Kjønn, roller og autoritet.

I alle samfunn der kjønnssegregering, eller regulering mellom kjønnene, eksisterer, er det store forskjeller på hvordan kjønnssegregeringen praktiseres og om det i det hele tatt praktiseres. Mange nordmenn ser på kvinnelige muslimer som svartkledde, tildekkede kvinner, som er undertrykt av sine menn, men denne steriotypien går begge veier, i en landsby i Pakistan visste mennene akkurat hvordan norske kvinner var, de hadde da sett vestlige pornofilmer. Arbeidsdelingen mellom kjønnene er også en del av kjønnssegregering. Tradisjonelt har den muslimske kvinnens verden vært i hjemmet, mens mennenes oppgave var å delta i det offentlige liv.

I Norge er ikke atskillelsen mellom kjønnene så stor blant muslimer som i mange av landene de kommer fra, men likevel er det mange som praktiserer former for avstand mellom kjønnene både privat og offentlig. det er for eksempel veldig viktig for noen muslimer at forskjellige tjenestefolk er av det samme kjønn som dem selv. Som for eksempel lærere, tolker, leger og sosionomer. Menn har generelt høyere status og mer autoritet enn kvinner, og sammen utfyller de hverandre ved å utføre ulike oppgaver.

Når foreldre ikke kan lese, skrive eller snakke på sitt nye språk, blir ofte barna deres personlige tolk og lærer. På den måten svekkes barnas respekt for sine foreldre. I tidligere tider var familien, spesielt sønner og døtre, av avgjørende betydning fo de eldres liv når de ikke lenger kunne ta vare på seg selv. En utbredt holdning blant innvandrere er at nordmenn ikke lenger tar seg særlig godt av sine eldre, blandt annet ved å sende dem på sykehjem eller lar dem bo alene.

Kjønn, roller og autoritet er altså veldig forskjellig fra land til land og fra religion til religion.

tirsdag 2. september 2008

The beautiful country



Filmen handler i hovedsak om de kulturelle forskjellene mellom Vietnam og USA, etter Vietnam krigen. Hovedpersonen i filmen, Binh er halvt amerikansk og halvt vietnamesisk. Dette gjør at han blir mindre vert i samfunnet, det blir sagt at han er mindre vert enn støv. Faren hans forlot dem når Binh var liten og moren dro etterhvert til storbyen for å få seg en jobb. Binh ble derfor tatt vare på av sin tante og hennes mann. Men han føler seg ikke velkommen i familien, han er høy og er lysere i huden enn de andre familiemedlemmene. Han får høre av en gammel kone at moren hans fremdeles er i live, så han bestemmer seg for å dra å finne henne. Hun jobber som vaskehjelp hos en rik dame i storbyen. På denne tiden var kontrasten mellom fattig og rik veldig stor. Binh får seg jobb der han også, men en dag sklir den rike damen på det glatte, våte gulvet og dør. Binh, broren, Tam og moren må flykte. Binh tar med seg broren på en båt for å prøve å komme til Amerika, de han har tenkt til å selge sko. Båten legger til på en strand i Malaysia og de blir der oppdaget og satt i "fengsel". Binh møter en dame fra Nord-Kina som hjelper dem med å få plass på et skip som skal til USA. Det blir en lang reise og forholdene er svært dårlige, en storm ødelegger mye av båten og maten blir råtten. Menneskene faller om som fluer. Underveis blir også Tam syk og dør etter noen dager. Binh er nødt til å kaste ham, sin egen bror over bord.

Endelig framme i USA må han jobbe for å betale for turen, men en dag bestemmer han seg for å dra derfra. Han vil så gjerne finne faren. Han drar til Texas og ringer på døren på huset der han tror faren bor. Han finner ut at det er eksen hans som bor der med sin nye familie og hun har ikke sett ham på 20 år. Men hun vet i det minste hvor faren, Steve Cole er. Han bor og jobber på en farm på et lite sted kalt Sweetwater. Binh drar dit og får seg jobb der, han får beskjed om at Steve (faren hans) skal lære ham opp, men når han står overfor faren overser han sin sønn fullstendig. Han går bare rett forbi og inn i sin lille campingvogn, det viser seg etter hvert at faren er blind. Steve forteller Binh om kona han en gang hadde i Saigon, det som hadde skjedd den dagen han forsvant var at en bombe haddeeksplodert rett ved han så han hadde blitt frakta til et sykehus i USA og våknet der uten å kunne se noe. De to får etterhvert et fint forhold og filmen slutter med at de sitter ute på et jorde og snakker sammen om forskjellige ting.

Jeg synes dette var en veldig fin film, men jeg sitter igjen med noen spørsmål:
1. Hvorfor kunne ikke moren være med når Bing og Tam reiser til Amerika?
2. Forteller Binh at han er sønnen til Steve?