Vi vil noe med det vi sier

Oppgaver:

Oppgave 1
Hvilken språkfunksjon er mest framtredende når vi:

forklarer noe:
Når vi skal forklare noe er det absolutt den informative funksjonen som er viktigst.
ber om unnskyldning:
Når vi ber om unnskyldning bruker vi i grunn både ekspressiv og apellativ funksjon fordi det både forteller noe om oss selv og vi skal prøve å påvirke den vi unnskylder oss til.
hilser:
Det at vi hilser når vi møter kjente eller ukjente mennesker bruker vi en ekspressiv funksjon fordi det forteller noe om oss selv, men det kan også være en appelativ funksjon fordi det kan påvirke de vi hilser til, det kan få oss og dem til å komme i bedre humør for eksempel.
leser opp værmeldingen på radio:
Når vi leser opp værmeldingen på radio bruker vi en informativ funksjon fordi vi sier noe om virkeligheten.
gratulerer med dagen:
Når vi gratulerer noen med dagen bruker vi ekspressiv funksjon fordi det sier noe om oss selv.
jubler eller stønner over eksamensresultatene:
Vi bruker nok den ekspressive funksjonen her, fordi vi viser hva vi føler og tenker om resultatene vi har fått.
beskriver et hus:
Beskrivelse av et hus kan være alle de tre språkfunksjonene synes jeg. Informativ hvis vi beskriver huset ut i fra det vi ser, ekspressiv hvis vi beskriver det vi selv synes om huset og appellativ hvis vi skal pråve å selge huset.
overtaler noen til å bli med på kino:
Her ville jeg brukt den appelative språkfunksjonen fordi målet er å påvirke personen, slik at han eller hun får lyst til å se filmen.
klager på maten:
Hvis vi klager på den maten vi har fått for eksempel på en restaurant bruker vi ekspressiv funksjon til å forklare hva vi synes er dårlig med maten. Kanskje prøver vi å overtale kelneren til å bli enig så derfor kan det hende vi bruker appellativ funksjon i tillegg.
banner:
Når vi banner bruker vi ekspressiv funksjon fordi det uttrykker hva vi føler.
småprater om været:
Her synes jeg også at man kan få med alle de tre språkfunksjonene.
spør noen om hjelp:
Når vi spør noen om hjelp til noe bruker vi ekspressiv og appellativ funksjon, ekspressiv fordi det sier noe om oss at vi innrømmer at vi trenger hjelp og appellativ fordi vi skal prøve å overtale den andre personen til å hjelpe oss.

Oppgave 2
Hvilke språkfunksjoner er dominerende i tekstutdragene nedenfor?
Tekst 1
Bergans skolesekker er to ganger testvinnere i Forbrukerrapporten. Skolesekken for barn og ungdom i farta. Like god tur- og sykkelsekk som skolesekk. Bergans of Norway.
Denne teksten er absolutt dominert av den appellative språkfunksjonen fordi de reklamerer for bergans skolesekker.
Tekst 2
Herlige Harry! Det begynner tilforlatelig, men dét varer ikke lenge. Etter at husslaven Noldus har gjort sin entré i "Harry Potter og mysteriekammeret", er åpenbart ingen krok trygg, og denne spenningen varer helt til filmens aller siste minutt takket være en god blanding av klassisk eventyrfortelling og drivende action. Mode Steinkjer, Dagsavisen.
Denne teksten er både informativ fodi den forteller litt om hva Harry Potter handler om og appellativ fordi den prøver å reklamere for filmen eller boka.
Tekst 3
På 1600-tallet prøvde styresmaktene å hindre at folk hadde seksuelt samliv før ekteskapet, blant annet fordi det ikke fantes noe hjelpeapparat for ugifte mødre. Ikke engang trolovede hadde lov til å "søke seng" med hverandre før de var gift. De som forbrøt seg, skulle straffes, både ved at de fikk formaning av presten, og ved at de ble dømt til å betale bøter til kongen. Men de som giftet seg, slapp unna med en sterkt redusert bot. De fleste valgte denne løsningen når kvinnen ble gravid. Fra Spor i tid. Norge før 1850 av Tønnesson (red.)
Jeg vil si at denne teksten er informativ fordi den forklarer noe om virkeligheten. Om hvordan det var på 1600-tallet med at folk ikke hadde lov til å ha sex før ekteskapet og hvis de gjorde det ble de straffet.
Tekst 4
– Neimen hei, er det deg? – Nei, hallo, skal du til byen, du også?– Ja, du vet, en må komme seg ut litt, vet du.– Ja, det er rart – det blir mye stillesitting.– Ja, det er rart med det.– Også så fint vær vi har fått!– Ja, har du sett. Men det var ikke så gær'nt i går heller.– Nei, det har i grunnen vært ganske bra, bortsett fra her om dagen da.– Ja, men det er nå godt med litt regn av og til også.– (...) Fra en petit av Louis Jacoby
Denne teksten har en sosial funksjon, det er jo rett og slett en samtale mellom personer.
Oppgave 3
Skriv tre korte tekster om emnet pølse i lompe. Den første teksten skal være informativ, den andre ekspressiv og den tredje skal være appellativ.
Informativ:
Pølse i lompe er norsk tradisjonsmat. Grillpølse eller wienerpølse blir rullet inn i en lompe, som er et flatt, mykt bakverk som er laget av poteter. Det finnes utrolig mye tilbehør man kan ha på pølsa, noen liker å bare ha ketchup på mens andre har på hele pakka, sennep, ketchup, stekt eller rå løk, og mye mer... Dette er populær festmat, særlig blant barn.
Ekspressiv:
Jeg digger pølse i lompe, det er det beste som fins i hele verden. Kunne spist det til frokost lunsj og middag:) eller?
Appellativ:
På narvesen har de nå et tilbud på pølse i lompe, bare 50 kr for en! Et utrolig godt tilbud, som du ikke kan avslå. Bare en ting å gjøre da folkens "LØP OG KJØP"!

Feministisk Koran-tolkning

Det radikale hos disse islamske feministene er at de ikke hevder at tolkninger av en del vers vedrørende kvinnespørsmål er feilaktige, men at disse verkene ikke kan brukes. Denne oppgaven var litt vanskelig, jeg finner ikke noe mer jeg kan skrive. :)

Loppis-klær til barn

Flere og flere har begynt å skaffe brukte klær til sine barn, enten fra bruktbutikker eller klær de selv brukte da de var små. Mange synes dette er koselig, det bringer dem kanskje minner fra sine egne barndomsår.

- Det som er fint for barn, er at de kan lære at man kan bruke ting om igjen, og at alt ikke trenger å være nytt og dyrt. Man kan også finne helt unike ting som ingen har. Står det i artikkelen Populært å kle opp barn med loppis-klær i VG. Det er selvfølgelig billigere og kjøpe brukte klær enn nye, men det er også bra for miljøet. Det er også mange ungdommer som bruker nedarvede klær eller brukte klær fra for eksempel fretex.

Det er mange som har kommentert denne artikkelen og de har forskjellige syn og meninger om saken. Noen mener at det er mye bedre å kjøpe nye klær, at det finnes miljøvennelige klær og klær som ikke er laget av barn. Mens andre bare har positive tilbakemeldinger til artikkelen.
Jeg persolig synes det er helt greit å gå i klær som har vært brukt av andre. Det er jo i grunn det samme som det å arve klær fra eldre søsken. Klærne man kan få kjøpt på fretex og andre bruktbutikker er kanskje litt slitt og kanskje ikke helt moderne, men de er jo vasket. På en av kommentarene sto det at det var ekkelt å bruke klær som andre, kanskje syke mennesker har hatt på seg. Men det synes jeg er bare tull! Flere burde absolutt bruke brukte klær.

Superforeldre

Det å få barn i ung alder viser seg absolutt å være in i det moderne samfunnet vi lever i og media har mye av skylden for det presset dette kan føre med seg. Vi kan stadig vekk lese i blader om kjendiser som er gravide og hvordan de håndterer det. Gjør som Christina Aguilera kjøp denne vognen, eller disse barneklærne, kan det for eksempel stå. Du leser dette i ett eller annet blad og tenker kanskje, den vognen MÅ jeg bare ha, vil jo ikke være helt ut heller! Flere og flere foreldre gjør nettopp dette, kjøper kjente merkevarer uten tanke på pris. Produsentene har lagt merke til denne utviklingen og du kan nå få kjøpt designer klær til barn som er like foreldrenes. Alle foreldre vil det beste for sine barn, men når det kommer til kjendis barn skal de også få det dyreste og det mest moderne. Dette er for så vidt en helt natulig ting, ettersom kjendiser har mer penger å bruke og det er viktig for dem at de står fram som superforeldre. Men er dette en positiv utvikling? Ikke vet jeg, men jeg kan tenke meg hvor bortskjemte noen kjendis barn må bli. Det at barna blir satt i fokus, ved at de blir tatt bilder av og skrevet om i blader synes jeg er en negativ ting. Tenk hvor utrolig slitsomt det må være! De får ikke den friheten andre barn får til å rett og slett være barn. Det er også en del barn som vokser opp rundt dop og alkohol, og det er absolutt ikke bra. Det er selvfølgelig ikke alle kjendiser som passer til å være foreldre. Noen passer perfekt inn i rollen, Brad Pitt og Angelina Jolie er eksempler på slike foreldre, mens andre kjendiser, som Britney Spears er kanskje ikke modne nok eller er kanskje ikke i stand til å ha ansvaret for et annet menneske. Britney Spears har hatt det utrolig vanskelig de siste årene, og vi har hørt om flere episoder som har ført til at hun kanskje ikke akkurat minner om en kjærlig mamma, men det betyr selvfølgelig ikke at hun ikke er glad i barna sine. Det å ha barn tar opp mye av foreldrenes tid og ressurser enten de er kjendiser eller ikke, men det å oppdra barn i Hollywood er nok ganske krevende, med journalister og fotografer luskende bak hver busk og rundt hvert hjørne.

Jakten på lykken

I grunn er det ingenting som skiller dem som emigrerte til USA fra Norge for over 100 år siden og dem som i dag emigrerer til Vesten. Fra 1825 til 1925 forlot ca. 800.000 nordmenn Norge til fordel for Amerika, og hva var grunnen til dette? Årsakene til utvandringen fra Norge var stort sett de samme som fra andre europeiske land og kan deles inn på forskjellige måter. Det fantes forhold i Norge som presset folk vekk, men det var også forhold i Amerika som virket lokkende for folk. Folketallet i Norge hadde økt voldsomt i Norge på denne tiden og derfor ble det manko på mat og arbeidsplasser. De som i dag emigrerer til Vesten, gjør det delvis av samme grunn som nordmennene for 100 år siden. I tillegg kan krig, naturkatastrofer eller familiegjenforening være årsaker til at folk emigrerer til et annet land. Men det vi ser i begge tilfeller er at de reiser fra hjemlandet sitt på jakt etter lykke, på leting etter en bedre hverdag og fremtid.

Kjønn, roller og autoritet.

I alle samfunn der kjønnssegregering, eller regulering mellom kjønnene, eksisterer, er det store forskjeller på hvordan kjønnssegregeringen praktiseres og om det i det hele tatt praktiseres. Mange nordmenn ser på kvinnelige muslimer som svartkledde, tildekkede kvinner, som er undertrykt av sine menn, men denne steriotypien går begge veier, i en landsby i Pakistan visste mennene akkurat hvordan norske kvinner var, de hadde da sett vestlige pornofilmer. Arbeidsdelingen mellom kjønnene er også en del av kjønnssegregering. Tradisjonelt har den muslimske kvinnens verden vært i hjemmet, mens mennenes oppgave var å delta i det offentlige liv.

I Norge er ikke atskillelsen mellom kjønnene så stor blant muslimer som i mange av landene de kommer fra, men likevel er det mange som praktiserer former for avstand mellom kjønnene både privat og offentlig. det er for eksempel veldig viktig for noen muslimer at forskjellige tjenestefolk er av det samme kjønn som dem selv. Som for eksempel lærere, tolker, leger og sosionomer. Menn har generelt høyere status og mer autoritet enn kvinner, og sammen utfyller de hverandre ved å utføre ulike oppgaver.

Når foreldre ikke kan lese, skrive eller snakke på sitt nye språk, blir ofte barna deres personlige tolk og lærer. På den måten svekkes barnas respekt for sine foreldre. I tidligere tider var familien, spesielt sønner og døtre, av avgjørende betydning fo de eldres liv når de ikke lenger kunne ta vare på seg selv. En utbredt holdning blant innvandrere er at nordmenn ikke lenger tar seg særlig godt av sine eldre, blandt annet ved å sende dem på sykehjem eller lar dem bo alene.

Kjønn, roller og autoritet er altså veldig forskjellig fra land til land og fra religion til religion.

The beautiful country

Filmen handler i hovedsak om de kulturelle forskjellene mellom Vietnam og USA, etter Vietnam krigen. Hovedpersonen i filmen, Binh er halvt amerikansk og halvt vietnamesisk. Dette gjør at han blir mindre vert i samfunnet, det blir sagt at han er mindre vert enn støv. Faren hans forlot dem når Binh var liten og moren dro etterhvert til storbyen for å få seg en jobb. Binh ble derfor tatt vare på av sin tante og hennes mann. Men han føler seg ikke velkommen i familien, han er høy og er lysere i huden enn de andre familiemedlemmene. Han får høre av en gammel kone at moren hans fremdeles er i live, så han bestemmer seg for å dra å finne henne. Hun jobber som vaskehjelp hos en rik dame i storbyen. På denne tiden var kontrasten mellom fattig og rik veldig stor. Binh får seg jobb der han også, men en dag sklir den rike damen på det glatte, våte gulvet og dør. Binh, broren, Tam og moren må flykte. Binh tar med seg broren på en båt for å prøve å komme til Amerika, de han har tenkt til å selge sko. Båten legger til på en strand i Malaysia og de blir der oppdaget og satt i "fengsel". Binh møter en dame fra Nord-Kina som hjelper dem med å få plass på et skip som skal til USA. Det blir en lang reise og forholdene er svært dårlige, en storm ødelegger mye av båten og maten blir råtten. Menneskene faller om som fluer. Underveis blir også Tam syk og dør etter noen dager. Binh er nødt til å kaste ham, sin egen bror over bord.

Endelig framme i USA må han jobbe for å betale for turen, men en dag bestemmer han seg for å dra derfra. Han vil så gjerne finne faren. Han drar til Texas og ringer på døren på huset der han tror faren bor. Han finner ut at det er eksen hans som bor der med sin nye familie og hun har ikke sett ham på 20 år. Men hun vet i det minste hvor faren, Steve Cole er. Han bor og jobber på en farm på et lite sted kalt Sweetwater. Binh drar dit og får seg jobb der, han får beskjed om at Steve (faren hans) skal lære ham opp, men når han står overfor faren overser han sin sønn fullstendig. Han går bare rett forbi og inn i sin lille campingvogn, det viser seg etter hvert at faren er blind. Steve forteller Binh om kona han en gang hadde i Saigon, det som hadde skjedd den dagen han forsvant var at en bombe haddeeksplodert rett ved han så han hadde blitt frakta til et sykehus i USA og våknet der uten å kunne se noe. De to får etterhvert et fint forhold og filmen slutter med at de sitter ute på et jorde og snakker sammen om forskjellige ting.

Jeg synes dette var en veldig fin film, men jeg sitter igjen med noen spørsmål:
1. Hvorfor kunne ikke moren være med når Bing og Tam reiser til Amerika?
2. Forteller Binh at han er sønnen til Steve?

YouTube 26.8 2008

Hva slags film eller musikkvideo vil du se på den dagen du fyller 85 år? "Det kulturelle skattkammeret YouTube har aller størst verdi for dem som ikke kjenner tjenesten. Aldersgruppen 70 til 90 år." hevder Kathrine Aspaas i en artikkel i Aftenposten. Hvordan mener du YouTube kan brukes i kommunikasjonen mellom ulike generasjoner?

Når vår generasjon kommer på aldershjem, kommer vi sikkert til å høre på rock, hiphop og pop musikk på Ipod og mp3 spillere. Kanskje hører jeg på coldplay med Viva la vida eller kanskje jeg hører på noe helt nytt, hvem vet? Jeg kan tenke meg at vår generasjon kommer til å spille playstation, dataspill og surfe på internett. Jeg kan lett se for meg 85 år gamle meg, som sitter å spiller for eksempel world of warcraft på pcen når barnebarna mine kommer på besøk.

Det er faktisk helt utrolig hvor mye rart man kan finne på youtube. Du kan finne alt fra musikkvideoer gjennom tidene og kjente taler som for eksempel "I have a dream" med Martin Luther King Jr. til tv-serier. Det er viktig at også eldre generasjoner i hvert fall prøver å forstå seg på nyere teknologi, som internett og mobiltelefon. Hvis ikke kan de lett bli isolert fra resten av samfunnet. Bestemoren min ble nettopp 90 år og hun er veldig flink til å tilpasse seg ny teknologi. Hun har mobil og sender sms og greier, men datamaskin og internett har hun holdt seg unna så langt. Youtube kan brukes til å skape et felleskap på et aldershjem ved at de kan sette opp storskjerm og laste opp gammel musikk eller filmer, som for eksempel den nye filmen "Mamma Mia" der alle kan tenke tilbake på sine ungdomsdager og synge med når skuespillerene synger de gamle ABBA låtene. Jeg var å så "Mamma Mia" på kino og det var en opplevelse jeg ikke har hatt ofte, for i salen satt det folk fra 8-80 år, altså alle generasjoner og alle kunne sangene og var i kjempe godt humør etterpå. Det var med på å skape et felleskap på tross av store aldersforskjeller.

Hvordan har det vært å ha kommunikasjon og kultur?

Jeg synes dette året med kommunikasjon og kultur har vært veldig lærerikt og spennende. Timene har hatt variasjon og det er veldig viktig for at det skal bli interessant med et fag. Læreren har vært kjempe flink og jeg kan med sikkerhet si at vi i klassen synes det er synd hun skal slutte. En ting jeg synes vi burde gått dypere inn i er photoshop, vi hadde noen timer med opplæring men det var ikke nok. Jeg husker ikke så mye av det for å si det sånn. Vi måtte bare trykke oss fram til det på egenhånd. En annen ting som burde vært andeledes er at vi burde hatt en fagbok, da hadde vi sluppet å passe på alle de arkene vi har fått. Jeg har lært masse forskjellig dette året, som det å skrive blogg, noe jeg synes er veldig gøy! Hvordan man analyserer filmer, bilder og musikkvideoer, jeg har fått kunnskap om retorikk, tverrkulturell kommunikasjon, forskjellige kommunikasjons modeller og hvordan man lærer et språk. Jeg har også lært hvordan man bruker forskjellige digitale verktøy. Det viktigste jeg har lært er hvordan man skal kommunisere må mennesker fra andre kulturer. Alt i alt synes jeg det har vært et veldig fint år!

Skildpadder kan fly

Hvilke tanker gjør du deg etter å ha sett denne filmen?
Jeg ble veldig rørt av denne filmen, den var trist. Vi er i en kurdisk flygtningelejr på grænsen mellem Tyrkia og Irak. Den handler om foreldreløse barn i en landsby, med krig og fattige kår. En jente som heter Agrin bor der sammen med broren sin og sønnen sin (som hun fikk etter å ha blitt voldtatt av en soldat som drepte foreldrene deres). Alle barna i landsbyen gleder seg til at Amerikanerene kommer og redder dem. Hovedpersonen er Agrin og en gutt som ble kalt herr parabol, 13-åringen er leierens store iværksetter. Han roper ut ordrer til alle omkring seg, og selv leierens eldste må rette seg etter ham, fordi han er den eneste der som kan installere en parabolantenne. De trengernemlig å få nyheter om den krigen som foregår. Det er helt utrolig egentlig hvordan disse barna klarte seg helt på egen hånd, de oppfører seg som voksne og har mye ansvar. Agrin må for eksempel lage mat og til og med mate både sønnen og broren, fordi han ikke har armer. Denne broren er også synsk, så han vet hva som kommer til å skje. En natt tar Agrin med seg sønnen ut av leieren mitt på natten, binder han fast i ett tre og går sin vei. Men den lille gutten kommer seg løs og begynner å gå ute på et minejorde. Herr parabol og de andre barna får beskjed om dette og han går inn på jordet for å redde ham. Når han nesten er fremme ved han eksploderer en mine, men begge to overlever. Når Agrin kommer hjem og ser at sønnen har kommet tilbake tar hun ham igjen med og drukner sønnen sin, før hun hopper fra et stup og dør.

Hvordan vil du tolke tittelen "Skildpadder kan fly"?
Jeg forstår ikke helt hvorfor filmen er kalt "skildpadder kan fly", den handler om krig og vanskeligheter i en barnelandsby.
Finn ut mer om Kurdistan og kulturen der. Hvordan vil du gå fram for å finne ut mer om Kurdistan?

Bowling for Columbine

Det er helt utrolig hvordan media påvirker oss og vår tenkemåte når det gjelder mord, selvmord og våpen. Loven om at alle kan ha våpen i USA er bra på en måte for da kan enkeltpersoner passe på seg selv og sine. Men på en annen side er det alt for enkelt å få tak i disse våpnene. Det at barn og ungdom på ungdomskoler og videregående skoler kan kjøpe pistoler og kuler i butikken og begå kriminalitet, som ran og mord er helt absurd. Dette skjedde i Littleton, USA for bare noen få år siden, to gutter gikk berserk med pistoler på Columbine videregående skole. De drepte både elever og lærere før de til slutt tok sine egne liv også. Den yngste personen som noensinne har begått mord på en skole, var en 6 år gammel gutt som gikk i første klasse på en barneskole i Michigan. Gutten hadde tatt pistolen fra onkelen sin og hadde tatt den med på skolen, han hadde tatt den fram og drept en jente i klassen sin, hun også bare 6 år gammel. Ingen vet hvorfor han ville gjøre dette. Det er helt forferdelig, bare tenk på det at folk rundt om i USA ville ha den lille gutten hengt. Moren til denne gutten måtte jobbe 70 timer i uka langt hjemmefra for å få endene til å møtes, men det lykkes hun ikke med. Bare et par uker før skytingen hadde hun fått beskjed om at hun ville bli kastet ut av huset sitt, derfor spurte hun sin bror om barna hennes kunne bo hos han noen uker. Det var der den lille gutten fant pistolen. Mediene i USA og for så vidt i resten av verden også er flinke til å skremme befolkningen, i reklamer kan de skremme folk til å kjøpe de produktene de produserer. Dette gjelder også presidenter og andre ledere som fører krig o.s.v. De har faktisk gjort dette så mange ganger at de ikke lenger trenger å forklare hvorfor de gjør som de gjør og det er ikke en positiv ting.

Avisartikkel Tirsdag 6.mai 2008

Vi valgte å lage en nyhetsartikkel ut i fra eventyret om Rødhette og ulven. Vi valgte denne oppgaven fordi vi synes det virket spennende og interessant å lage en artikkel i en avis. Vi gjorde om eventyret litt når vi skrev artikkelen, så den skulle bli aktuell i vårt moderne samfunn. Vi brukte programmet publisher og vi la til et par bilder. Et av en ulv og et av "bestemoren og rødhette". Vi er begge enige om at dette var et morsomt prosjekt og vi er fornøyde med resultatet.

Facebook

Hvor ofte er du innom Facebook?
Jeg er innom facebook kanskje tre ganger i uken, jeg er ikke, som mange av vennene mine avhengig. Men når jeg er der, liker jeg å se på bilder som vennene mine har lagt ut, se på profilene deres og av og til spiller jeg spill der også!

Hvilke opplysningen har du lagt ut på profilen? Er den åpen eller lukket?
Profilen min er åpen for alle facebookbrukere. jeg har ikke mye personlig informason på profilen min bare at jeg heter Martine Moland, går på St. Hallvard og har bursdag 6. september.

Hvor mange "venner" har du, og er alle "vennene" dine like interessante?
Jeg har 77 "venner" på facebook, ikke alle er like interessante. Det kan være flere grunner til det, for eksempel at de ikke er så ofte pålogget og kanskje aldri oppdaterer prfilen sin. Jeg kjenner ikke alle "vennene" mine like godt heller, men jeg har et eller annet forhold til dem. Enten er de klassekamerater, familiemedlemmer, gamle venner fra barne og ungdomsskolen eller folk jeg nettopp har blitt kjent med.

Hva bruker du Facebook til?Er det lagt ut mange bilder av deg? Ev. hva slags bilder? Hva synes du om bildene (ville du vist dem til bestemor?)
Det er ikke mange bilder av meg på facebook, tror det er 5 stykker. Disse bildene er bare fra skolen og jeg hadde ikke hatt noe imot at bestemoren min så dem, for å si det på den måten.

Hvilke applikasjoner/tjenester har du lagt til?
Jeg har mange forskjellige applikasjoner på profilen min, jeg har:
-My countdowns
-Fortune cookie
-Spill
-Birthday calendar
-Speed racing
-MSN messengar button
-What color is my heart?
-Quizzes
-I am Norwegian
-I am American
-Cities I have visited
-Name analyzer
-Wall

Hva bruker du?
Jeg bruker ikke alle disse tjenestene, hvert fall ikke like ofte. My countdowns ser jeg ofte på, der har jeg nedtelling til sommerferien og til bursdagen min! :) Jeg spiller ganske ofte spillene, fordi det er så mange forskjellige og fordi de er så lette. Birthday calendar ser jeg selvfølgelig også på, for å se hvem som har bursdag, når.

Hva er ut og hva er inn på på Facebook?
Det har jeg ikke peiling på...

Hva er positive og negative sider ved Facebook?
Det positive med facebook er at det er en grei måte å kommunisere med venner og bekjente på og det er noe som reflekterer deg som person så folk kan se hvem du er. Det negative er at man kan legge ut bilder av folk uten at personen vet om det og at andre kan få tilgang til profilen og misbruke for eksempel bildene.

Hva slags bruker er du?
Jeg er en follower:)
Followers – males and females of all ages who join sites to keep up with what their peers are doing.

Hvordan er norsk bygget opp?

Oppgaver:
1. Fonologi
- hvor mange vokaler har vi i norsk, og hvilke?
vi har 9 vokaler i norsk. Det er a, e, i, o, u, y, æ, ø, å.
- Hvor mange konsonanter har vi i norsk?
vi har 20 konsonanter. Det er b, c, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, q, r, s, t, v, w, x, z.
- Hva er forskjellen på ordene hat og hatt? er det vokalen eller konsonanten som skiller?
Forskjellen på disse to ordene er at hat har en konsonant til slutt, mens hatt har to, altså en dobbelkonsonant.
- Hva er forskjellen på bønder og bønner?
Forskjellen er en konsonant i begge ordene. -d og -n. ordene har forskjellig betydning og de utales forskjellig.
- Hvor mange konsonanter kan vi skrive etter hverandre i et ord på norsk?
Vi kan skrive to konsonanter etter hverandre i et ord på norsk.

2. Morfologi
- Hvordan bøyer vi substantiv i norsk?
Substantiv bøyes forskjellig avhengig av hvilket kjønn det er.
Hunkjønn: Ei jente - jenta - jenter - jentene
Hankjønn: En gutt - gutten - gutter - guttene
Intetkjønn: Et hus - huset - hus - husene

- Hvordan bøyer vi verb i norsk?
Verb bøyes sånn:
Å kjøre - kjører - kjørte - har kjørt
- Hvor mange kjønn har vi, og er det et system for når det er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn?
Vi har i norsk 3 kjønn, og ja vi har systemer for når vi bruker de forskjellige.
- Finnes det et system for når vi bruker hvilken preposisjon?
ja, vi har systemer for når vi bruker de forskjellige preposisjonene. Vi sier for eksempel ikke "jeg skal i skolen" vi sier "jeg skal på skolen".

3. Bestemt/ubestemt form
- Ville du skrevet disse setningene i nosk? hva er ev. feil? "Det var en gang musa kom til en bekk. Ei mus ville gjerne over bekken, men hun kunne ikke svømme."
Jeg ville ikke skrevet disse setningene, jeg ville ha skrevet dem sånn:
" Det var en gang en mus, som kom til en bekk. Musen ville gjerne over bekken, men den kunne ikke svømme."

4. Preposisjoner
- Har vi et system for preposisjoner på norsk?
Ja, vi har systemer for når vi bruker de forskjellige preposisjonene. (se oppgave 2)

5. Syntaks
- Kan denne engelske setningen oversettes direkte til norsk? "Suddenly she understood what he ment."
Denne setningen kan ikke oversettes direkte til norsk, fordi da blir setningen "plutserlig hun forstod hva han mente". Den riktige måten å skrive setningen på er "plutserlig forsto hun hva han mente". substantivet blir altså flyttet en plass bakover.
- Hvordan stiller vi spørsmål på norsk:
1) Ja/nei-spørsmål: Eksempler: Er du sikker?, går det bra? osv.
2) Hv-ord: Hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor.

Generativ grammatikk

Torsdag 13. mars 2008

I dag har vi lært om Noam Chomsky og generativ grammatikk.
Noam Chomsky er en amerikansk lingvist som revolusjonerte språkvitenskapen. Han er en av våre fremste språkforskere. Generativ grammatikk vil si at gramatikken vil ta imot de grammatiske setningene.

Tirsdag 11. mars 2008

Oppgaven vi fikk var som følger:

Du arbeider som lærebokforfatter og har fått i oppdrag å lage forsida til en lærebok i faget "Kommunikasjon og kultur". Tittelen på faget må være med, ellers står du fritt til å velge tittel. Tenk gjennom hva du har lært i faget, og forsøk om du kan lage et bilde som du synes dekker faget.
Jeg bestemte meg for å bruke dette bildet som forside på læreboka. Jeg fant det på internett og motivet er forskjellige skilt og en murvegg med grafitti. Jeg liker dette bildet veldig godt og jeg synes det sier noe både om kommunikasjon og kulturer. Overskriften ble naturligvis tittelen på boken, som er "Kommunikasjon og kultur" og forfatteren er meg!!

På teksten brukte jeg lilla og jeg valgte å ha svart bakgrunn.

Martine

Vi fikk i kommunikasjon og kultur timen en oppgave der vi skulle lage ett bilde på photoshop, som speiler vår personlighet. Jeg valgte da å lage dette bilde. Grunnen til at dette ble resultatet er at min favoritt farge er rosa, som du kanskje kan se. I tillegg så elsker jeg å høre på musikk. Jeg satte også inn noen blomster. Jeg kunne ingenting om photoshop før vi hadde disse timene, så jeg lærte i hvert fall en del.